Valgløfter

Arbeidstakere som er utsatt for urett skal få sine rettigheter gjennopprettet. Det kan være lønn, erstatning for skade, tapt pensjonsinnskudd eller tapte trygderettigheter. Arbeidsgiver skal primært betale dette. Der det ikke er mulig å hente penger fra arbeidsgiver, skal kostnaden for gjenopprettelse av rettigheter dekkes av et statlig fond basert på inndratte midler fra ulovlig utbytte i a-krimsaker.

Forsvare normalarbeidsdagen.

Støtte initiativ til gradvis å innføre 6-timersdag/30-timers uke med full lønnskompensasjon i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Muligheten til å avtale unntak fra Arbeidsmiljølovens vernebestemmelser må innskrenkes.

At deltidsproblemet ved turnus ikke skal løses ved å ha mer belastende arbeidstidsordninger eller ved å jobbe flere helger. Økt grunnbemanning og kortere arbeidstid er nødvendig.

Støtte kampen mot søndagsåpne butikker. Stramme inn reglene for å få status som turiststed.

At avvik fra arbeidstidsregler må godkjennes av en fagforening med innstillingsrett

Arbeide for at det blir bevilga statlige midler, et «sekstimersdagsfond», som kan gi støtte til kommuner som vil starte pilotprosjekt med sekstimersdag.

Likestille skift og turnus.

Gi alle rett på gratis arbeidsantrekk.

At det tas høyde for fravær i bemanningsplaner i helsesektoren.

At skattepengene våre skal gå til felles velferd, ikke til privat profitt. Kommersielle aktører skal ikke ha adgang til å drive offentlig finansierte, grunnleggende velferdstjenester, og tjenester som allerede er overtatt av kommersielle interesser må tas tilbake og drives i offentlig eller ideell regi.

At alle offentlige tilskudd til velferdstjenester skal komme brukerne til gode og tilbakeføres til sektoren ved eventuell nedleggelse. Ved eventuelle salg av velferdsinstitusjoner må eierne ha meldeplikt til kommunen, og kommunen må ha forkjøpsrett. Offentlige tilskudd skal ikke følge institusjonen ved eierskifte.

At foretaksmodell, konkurranseutsetting og bestiller-/utførermodell innen offentlig virksomhet må avvikles.

At der konkurranseutsetting er brukt som privatiseringsmetode, f.eks. sykehjem, renhold, kollektivtrafikk og renovasjonstjenester, skal kommuner og fylker ta virksomhetene tilbake i offentlig eller ideell eie og drift når kontrakten går ut, eller ved mislighold.

Kommersielle velferdsaktører som leverer tjenester til det offentlige må omfattes av offentlighetsloven, arkivloven og forvaltningsloven, slik at offentligheten, tillitsvalgte og pårørende kan ha fullt innsyn i hvordan ressursene brukes.

At ideelle aktører rammes inn av en streng og tydelig juridisk definisjon og at det opprettes et ideellregister med oversikt over alle ideelle aktører innen velferden.

Ideelle aktører bør kunne få tilbud om langsiktige kontrakter, forutsatt høy faglig kvalitet og arbeids- og lønnsvilkår minst som i det offentlige.

At så lenge det drives velferd i privat regi, må det føres bevilges nok midler til å føre tilsyn med tjenestene, også økonomisk tilsyn.

Legalisere og regulere omsetningen av cannabis innenfor et system likt vinmonopolet, samt avkriminalisere bruk og besittelse av øvrige rusmidler til eget bruk.

Sørge for at alle store kommuner har sprøyterom eller brukerrom, og at sprøyterom eller brukerrom tillates i alle kommuner.

At heroinassistert behandling (HAB) må gjøres lettere tilgjengelig som et alternativ for tunge heroinbrukere, i tillegg til legemiddelassistert behandling (LAR).

Medikamentutvalget i LAR må utvides.

Når man søker hjelp for ruslidelser må man ikke møtes med automatiske sanksjoner som tap av førerrett.

Tilby rusmiddelanalyse for å avsløre kontaminerte rusmidler og hindre overdoser.

«Housing first» må være et førende prinsipp for alle mennesker i rusbehandling.

Innføre krav om kjønnsperspektiv i medisinsk og helsefaglig forskning.

Øke bevilgninger til kvinnehelseforskning i Norsk forskningsråd til de allmennmedisinske forskningsenhetene og Senter for kvinnehelseforskning.

Innføre krav om at det skal ligge et kjønnsperspektiv til grunn i alle nasjonale retningslinjer, veiledere og anbefalinger fra Helsedirektoratet og i utformingen av helsetjenestene.

At alle medikamenter som markedsføres i Norge skal ha informasjon om bivirkningsrisiko og doseanbefalinger for både menn og kvinner.

Vi trenger et sentralisert behandlingssenter for avansert endometriosekirurgi og det må sikres vulvaklinikker med god kapasitet i alle helseregioner.

At forskning på og behandling av kroniske smerter prioriteres og at det opprettes et nasjonalt kompetansesenter for kronisk smerte.

At det opprettes et forskningsprogram for eldre kvinners helse.

At yrkessykdomslisten oppdateres slik at vanlige yrkesrelaterte sykdommer i de store kvinnedominerte yrkene tas inn på listen.

Gi studenter som har kronisk syke barn med kontinuerlig behov for pleie og tilsyn, rett til omsorgsstønad dersom de ikke har krav på pleiepenger.

At mottakere av uføretrygd som også mottar omsorgsstønad for særlig tyngende omsorgsarbeid, ikke skal få uføregraden nedvurdert.

Forbedre regelverket for pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet for å sikre likestilling og bedre mulighetene til å kombinere arbeid og omsorg uten å pådra seg økonomiske problemer eller falle ut av arbeidslivet.

Personer som trenger BPA skal få det uavhengig av hvilken kommune de bor i. Brukerstyrt personlig assistanse bør være statlig finansiert.

Anbud i barnevernstjenesten avvikles.

I tilfeller det er behov for tolk, sikre at det er en kvalifisert tolk uten tilknytning til barnet eller saken.

Innføre en autorisasjonsordning for sosialpersonell, som for eksempel sosionomer og barnevernspedagoger, på linje med dagens autorisasjon av vernepleier.

Gjenopprette og fullfinansiere statens refusjonsordninger med særskilte refusjoner til kommunene for bruk av fosterhjem eller institusjonsopphold for barn, og at de ikke skal innarbeides i rammetilskuddet til kommunene.

Sikre fosterforeldre pensjonsopptjening og velferdsrettigheter ved sykdom, slik at flere kan påta seg oppgaven.

At barnevernsreformen fullfinansieres, slik at kommunene faktisk har mulighet til å oppfylle de nye pliktene sine.

Uføre som er fosterhjem skal ikke ha trekk i trygd.

At alle barn og unge som har tilbud fra barneverntjenesten, skal sikres god individuell oppfølging av behov fra spesialisthelsetjenesten, kommunal psykisk helsetjeneste, helsesykepleier eller andre aktuelle tiltak.

At sykehusene instrueres i å øke kapasiteten og kompetansen på kvinnespesifikke sykdommer.

At veiledningsarbeidet og oppfølgingen av fosterhjemsfamilier må bedres i både kommunale og statlige fosterhjem.

At det stilles krav om sluttkompetanse om betydningen av kjønn og kvinnehelse i både rammeplaner og retningslinjer for helseutdanningene.

Øke forståelse av klassebakgrunn og en flerkulturell forståelse og kompetanse i barnevernet for bedre dialog, tilpassede hjelpetiltak og bygging av tillit.