Valgløfter

Venstre vil utvikle systemer for å måle og redusere de indirekte utslippene Norge bidrar til.

Vi vil derfor styrke kommunenes finansiering av klimatilpasningstiltak som flomsikring, åpne bekkeløsninger, vannsparing og grønne lunger i bebygde strøk.

Legge 1,5-gradersmålet til grunn for vår politikk.

Legge fram en klimaplan for å kutte Norges klimagassutslipp med 55 % innen 2030 og 95 % innen 2050 (sammenlignet med 1990), der det planlegges for at målene nås gjennom nasjonale tiltak.

Følge opp anbefalingen fra Klimautvalget 2050 om at klimamålene skal legge føringene for alle politikkområder.

Forlenge klimaavtalen med EU til 2040.

At Norge skal produsere mer fornybar energi, og produsere og forbruke mindre fossil energi.

Gi kommunene adgang til å ta i bruk effektive klimatiltak, som å stille krav til nullutslipp fra bygge- og anleggsplasser, innføre nullutslippssoner og stille krav om lokal energiproduksjon i nye bygg.

Gjøre det lettere å stille klimakrav i byggeprosjekter.

Innføre et forbruksbasert klimaregnskap, for å få bedre oversikt over klimagassutslipp som i dag ikke inngår i norsk klimaregnskap.

Styrke Enova og Klimasats som virkemidler for å nå klimamålene.

Ta initiativ til et samarbeid med raskt voksende økonomier for å overføre teknologi og sikre finansiering, for at disse landene ikke låser inn investeringer i fossilbaserte energisystemer og industriproduksjon.

Øke satsingen på CO2-fangst og -lagring, nasjonale virkemidler og forutsigbare støtteordninger.

Venstre mener at 30 %-målet må gjelde for arealer i Norge, og at dette må sikres formell vernestatus.

Venstre vil innføre en årlig statlig arealstøtte til kommuner som bidrar til å nå målene i naturavtalen ved å verne arealer som landskapsvernområder, nasjonalparker og naturreservater.

Venstre vil bevare og grunnlovsfeste allemannsretten og styrke friluftslivet.

Venstre vil innføre et forbud mot nye sjødeponier og gå mot gruvedrift på havbunnen.

Venstre vil innføre en arealavgift for nedbygging av natur og stille krav om at alle kommuner lager egne arealregnskap.

Venstre vil satse videre på bunnfast havvind, og legge til.

• Legge til rette for produksjon av mer fornybar energi, uten at dette går på bekostning av viktige naturverdier.

• Ikke tildele nye lisenser på norsk sokkel og utvikle en plan for sluttfasen av norsk petroleumsindustri.

• Innføre varig vern mot petroleumsaktivitet i spesielt sårbare områder, inkludert i og ved iskantsonen, Jan Mayen, Lofoten, Vesterålen og Senja, Skagerrak, Mørefeltene, Jærkysten og kystnære områder av Finnmark.

• Definere SVO-er (særlig sårbare og verdifulle områder) som petroleumsfrie områder.

• Sørge for at Sokkeldirektoratet legger Norges klimaforpliktelser til grunn for sitt arbeid, og at ressursgrunnlaget gir et realistisk bilde av tilgjengelige petroleumsressurser.

• Satse på energieffektivisering (ENØK) i alle sektorer, særlig bygg/ anlegg og i hjemmet, for å nå målet om 10TWh effektivisering innen 2030.

• Innføre skattefradrag for ENØK-tiltak i egen bolig.

• Frita omsetning av plusshus fra dokumentavgift.

• Sørge for at Enova har støtteordninger til ENØK-tiltak i både indus- trien og husholdninger.

• At Enovas virkemiddelapparat innrettes for å sikre størst mulig reduksjon i energiforbruk og kutt i klimagassutslipp.

• Innføre tidsfrister for konsesjonsbehandling av energiprosjekter for å redusere unødvendig lang behandlingstid.

• Sørge for tilstrekkelig mellomlandsforbindelse for kraftutveksling til å sikre forsyningssikkerhet og forutsigbare priser. Vi vil samarbeide med andre nordiske land for å påvirke det europeiske kraftmarkedet som i dag er i ubalanse.

• Jevne ut prisforskjellene mellom prissonene og bidra til økt krafttilgang ved å bedre overføringskapasiteten i strømnettet.

• Forbedre strømstøtteordningen slik at den sikrer bedre økonomisk utjevning og strømsparing.

• Legge til rette for at det skal lønne seg å spare energi og drive egen- produksjon av energi, både i private hjem og i næringseiendom.

• Legge frem en handlingsplan for å utløse 5,5 TWh årlig solkraftpro- dusjon fra bygninger innen 2030, for å sikre at en større andel av solkraftutbyggingen utføres med minst mulig naturinngrep.

• Kartlegge potensialet for jord-/bergvarme i kommunene og stille krav om bruk der dette egner seg.

• Øke produksjonen av biogass basert på avfallsressurser og bruke den til å erstatte fossil energi.

• Starte arbeidet med å fornye det regulatoriske rammeverket for atomsikkerhet og kjernekraft i Norge, med sikte på å åpne for etable- ring og kommersiell drift av kjernekraft.

• At det ved leveranse av store mengder strøm til industriaktører bør legges vekt på modenhet i prosjektene, nasjonale sikkerhetspolitiske interesser og potensialet for kutt i klimagassutslipp.

• Gjennomføre tiltak for å oppnå 60 prosent materialgjenvinning innen 2030.

• Sette et nasjonalt mål om å redusere materialforbruket i Norge.

• Implementere EUs digitale sporing av ressurser og utvide dette til å gjelde utover de sju områdene prioritert i EU; elektronikk, batterier og biler, emballasje, plast, tekstiler, bygg og byggevarer, og mat, vann og næringsmidler.

• Redusere eller fjerne moms på reparasjoner og gjenbruk.

• Gradvis øke kravet til andelen resirkulert materiale i ulike produktka- tegorier og innføre en avgift på plast, inkludert på plast brukt i teksti- ler der det ikke er hensiktsmessig.

• Øke nordisk samarbeid innen handel med varer som har gode ombrukspotensial, tilpasset vår industri, for eksempel bildeler, energi og trevarer.

• Redusere plastforurensing, særlig spredning av mikroplast.

• Styrke forbrukerrettighetene knyttet til reparasjon og kjøp av brukte varer, og videreutvikle miljømerkeordninger slik at forbrukerne kan ta mer miljøvennlige valg.

• Innføre en miljøavgift på «fast fashion» og bruke skatte- og avgiftspoli- tikken for å redusere importen av miljøskadelige varer via netthandel.

• Sikre at bygg lar seg bruke på nytt, at byggematerialer lar seg gjen- vinne, og at det blir brukt klimavennlige og gjenbrukte bygningskom- ponenter.

• At staten skal etterspørre lavere utslipp fra materialer i store utbyg- gingsprosjekter, og bruke innkjøpsmakten til å fremme sirkulære løsninger.