Valgløfter

Sikre gjennomføring av store fredningsområder og nullfiskesoner i Oslofjorden basert på faglige anbefalinger for å gjenoppbygge fiskebestander og et intakt økosystem.

Innføre et system med en kartbasert marin arealplan som en integrert del av de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder, som dekker havområdene Nordsjøen-Skagerrak, Norskehavet og Barentshavet og som setter områdespesifikke rammer for alle typer virksomhet til havs.

Styrke kapasiteten på havforvaltning hos miljømyndighetene for å være i stand til å håndtere økt aktivitet langs kysten og på havet, samt vekst i havøkonomien.

Iverksette flere tiltak og bedre overvåkning for å motvirke spredning av havnespy, og andre fremmede arter, langs norskekysten.

Innføre avgift på utslipp av ulike miljøgifter og mikroplast basert på mengdene som slippes ut, inntil produkter og virksomhet som medfører slike utslipp er forbudt eller faset ut av markedet.

Sikre at klær, mat, leker, kosmetikk, emballasje og andre forbrukerprodukter som omsettes i Norge skal være trygge og giftfrie, og forby produksjon og import av alle perfluorerte stoffer i forbrukerprodukter.

Jobbe internasjonalt for endring av produsentansvaret for miljøgifter, slik at bevisbyrden på skadelige effekter legges til produsent, og ikke til forbruker.

Sikre ren luft i norske byer og lokalsamfunn, ved å skjerpe kravene til luftkvalitet i tråd med Folkehelseinstituttets anbefalinger.

Kartlegge omfanget av import, omsetning, bruk og avfallshåndtering knyttet til «evighetskjemikalier» som PFAS i Norge, avbøte skadene, og kompensere dokumenterbare helse- og miljøskader fra tidligere bruk og omsetning av slike stoffer.

Forby plastprodukter med helse- og miljøskadelige tilsetningsstoffer, som hormonhermere, flammehemmere, PFAS og lignende.

Forby engangsgriller.

Belønne tiltak som beskytter insekter, dyr og mennesker mot unødvendig bruk av utendørs belysning, og få norske nasjonalparker og andre verneområder godkjent som ”International Dark Sky Park”.

Begrense støy som skader livskvalitet, helse og dyr. Forby oppskyting av fyrverkeri i privat regi, og legge til rette for at det offentlige i stedet kan benytte seg av alternativer til fyrverkeri.

At Norge bidrar til at en global plastavtale blir sterkest mulig og følges opp av flest mulige land, for å stanse opphopning og spredning av plast både i hav og på land.

Utvide dagens produsentansvarsordninger, blant annet til å gjelde all plast, med mål om at produsenter pålegges fullt produkteierskap. Dette innebærer ansvar for og finansiering av gjenvinning og resirkulering av egne produkter, og effektiv opprydding av egne produkter som ikke gjenvinnes eller resirkuleres.

Innføre en egen plastskatt med mål om 90 prosent reduksjon i bruk av plast, for å gjøre resirkulert plast billigere enn ny fossil plast, gi høy gjenvinningsgrad og finansiere håndtering av et avfallssystem.

Finansiere utfasing av gummigranulat på alle kunstgressbaner i samarbeid med relevante aktører.

Jobbe frem en enhetlig nasjonal plan for innsamling, sortering og materialgjenvinning av avfall, særlig plastavfall i Norge.

Opprette et plastregister for å få bedre kontroll med plasten som omsettes på det norske markedet.

Fase ut bruk av plast i produkter som klær og kosmetikk og engangsplast der det finnes eller kan utvikles gode alternativer, og forby bruk av plast i produkter som ofte havner i naturen.

Redusere spredning av mikroplast til naturen fra kilder som bildekk, fartøy, landbruk, tekstiler, maling, hudpleieprodukter og vaskemidler, gjennom krav til rensing av avløp og overvann.

Sette krav til deponering og rensing av mikroplast fra snø som måkes fra byrom og sterkt trafikkerte veier.

Belønne aktører som sikrer opprydding av søppel i norsk natur, og styrke programmene som bidrar til dette både til lands og til havs.

Øke gjenvinningsgraden av plastemballasje til 70 prosent innen 2030 og legge til rette for mest mulig kortreist gjenvinning.

Støtte forskning på materialteknikk for å finne nye, mer miljøvennligemåter å produsere produkter som i dag krever plast, som i bildekk.

Kartlegge Norges kapasitet for lagring av farlig avfall, tilrettelegge for økning av kapasiteten og for etablering av trygge løsninger for lagring av farlig avfall, inkludert det norske atomavfallet.

Arbeide for å redusere miljøbelastningen fra tekstilnæringen ved å fase ut tekstiler som ikke er laget for gjenvinning, og innføre flere tiltak for effektiv innsamling, sortering, gjenbruk og materialgjenvinning.

Innføre en avgift på deponering av gruveavfall og restmasser, for å stimulere til økt gjenbruk av massene.

Få på plass et pliktig nasjonal båtregister for å stanse mengden misligholdte småbåter som synker eller hensettes i naturen.

Øke kunnskapen om sirkulære avløpsløsninger for gjenbruk av viktige næringsstoffer i landbruk og grøntanlegg. Kunnskapen skal testes i byutviklingsområder og renseanlegg med mål om at det skal skaleres opp.

Sikre utarbeidelse av en forskrift, med hjemmel i Forurensningsloven, som klargjør ansvaret båthavner har for at vedlikehold og rensing av småbåter ikke fører til utslipp av miljøgifter, mikroplast fra bunnstoff eller annen forurensning, samt at miljømyndigheten tilføres tilstrekkelige ressurser til å føre nødvendig tilsyn og oppfølging av båthavnene.

Arbeide for etablering av flere og bedre ettersorteringsanlegg i Norge.

Sette strengere miljøkrav for bruk og håndtering av EPS (isopor).

Grunnlovsfeste dyrs egenverdi, og styrke krav til dyrevelferd i alle forskrifter og tilskudd for dyrehold, jakt og fangst, i tråd med dyrs artstypiske og individuelle behov.

Forebygge dyretragedier og dårlig dyrevelferd ved å øke ressursene til tilsyn med dyrehold og opprette et eget Dyretilsyn under Klima- og miljødepartementet.

Styrke dyrepolitiet i alle landets politidistrikter og Økokrims arbeid mot dyrevelferdskriminalitet. Innføre forbud mot bruk, deling og oppbevaring av overgrepsbilder av alle dyr.

Sikre tilstrekkelig veterinærdekning for produksjonsdyr ved å øke statlig finansierte studieplasser for veterinærer, og innføre og sikre langsiktige midler til mentorordninger i distriktene.

Øke midlene til dyrevernsorganisasjoner som jobber for hjemløse og mishandlede dyr, informasjon- og folkeopplysningsarbeid om dyrs atferd og egenverdi.

Støtte opp om omsorgsprogrammer for hjemløse dyr gjennom samarbeid og offentlig økonomisk støtte til frivillige og veterinærer, og finansiere flere gratisklinikker for dyr.

Stramme inn reglene for avliving og kastrering av dyr. Vi vil iverksette det vedtatte forbudet mot kirurgisk kastrering av grisunger og forby metoder som medfører unødvendig lidelse, som CO₂-avliving av griser.

Fullføre utfasingen av burhøns og maserasjon av hanekyllinger i eggindustrien.

Igangsette tiltak med mål om å minske bruken av unødvendige og smertefulle dyreforsøk.

Stanse veksten i norsk oppdrettsindustri inntil dyrevelferdsproblematikken er løst, ved å inkludere forurensning, dødelighet og andre dyrevelferdsparametre i trafikklyssystemet.

Ha som langsiktig mål å halvere kjøttforbruket, av hensyn til Norges selvforsyningsgrad, dyrevelferd, folkehelse og klima, og sørge for at dyrevelferd systematisk prioriteres fremfor produksjonsvekst i landbruket.

Øke statlig investeringsstøtte til små og mellomstore fjøs som må ombygges i tråd med løsdriftskravet innen 2034.

Innføre gjeterordninger og bonusutbetalinger til beitedyreiere som øker dyrevelferden, ved å ha mindre og sunnere besetning, mer tilsyn, mindre tap av dyr og færre rovdyrkonflikter.

Stille krav om kortere dyretransporter og legge til rette for økt bruk av lokale gårds- og bygdeslakterier og mobile slakterier.

Fjerne subsidiene til selfangst og avvikle den kommersielle hvalfangsten.

Forby jakt i yngletiden, og problematiske jaktmetoder som buejakt, hiuttak, og fellefangst på stedegne arter som for eksempel mår.

Innføre obligatorisk ID-merking av alle familiedyr som kan chippes og innføre krav om kurs og sertifisering av oppdrettere av familiedyr.