Valgløfter

Hovedregelen om tillatt arbeidstid per dag og uke bør ligge fast.

Venstre ønsker å beholde dagens ordning med at avvik fra arbeidsmiljøloven må forhandles frem i tariffavtaler, men utvide adgangen til å inngå slike avtaler lokalt på den enkelte arbeidsplass.

Vi vil også modernisere dagens regelverk når det gjelder mulighet til å dispensere fra hovedregelen og se arbeidstiden samlet over en lengre periode (såkalt gjennomsnittsberegning).

Faste ansettelser skal være hovedregelen i det norske arbeidslivet.

Arbeidstakers rett til fast stilling etter å ha vært midlertidig ansatt bør inntre etter to år i stedet for dagens regel om tre år.

Venstre ønsker eldre velkommen til å stå lengre i arbeidslivet.

Vi ønsker å myke opp begrensningene blant annet knyttet til aldersgrense i sykelønnsordningen, opptjening av alderspensjon og oppsigelsesvern, slik at eldre arbeidstakere ikke mister rettigheter ved å stå lengre i jobb.

Ordningen med «pensjonistlønn» og andre regler for avkorting av pensjon som følge av lønnsarbeid bør gjennomgås med tanke på å gjøre det mer attraktivt å stå lenger i jobb.

Som hovedregel skal ikke pensjonister få avkortning av pensjon dersom de har arbeidsinntekt.

Særaldersgrenser bør som hovedregel legges på bestemte oppgaver, og ikke hele sektorer eller yrkesgrupper.

Da må det være enkelt å drive seriøst, og arbeidslivskriminalitet må bekjempes.

Venstre vil gjøre det så enkelt og sikkert som mulig for varslere å stå fram om lovstridige eller uetiske forhold i arbeidslivet.

For å gi flere med helseproblemer muligheten til å arbeide, vil Venstre videreføre ordningen med gradert uføretrygd og jobbe for at det skal bli enklere å kombinere deltidsarbeid og arbeid som selvstendig næringsdrivende med trygdeytelser.

Lønnstilskudd til bedrifter som ansetter unge arbeidsledige og personer med funksjonsnedsettelse vil også bidra til at flere får muligheter i arbeidslivet.

Venstre vil beholde grensen på 3 år for å motta arbeidsavklaringspenger (AAP), men fortsatt gi mulighet for utvidelse hvis avklaringen ikke er fullført samt utvide adgangen til opptrapping innenfor ordningen.

Derfor vil Venstre gjennomføre endringene som ble foreslått av Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe.

Sykepengesatsen skal som i dag være 100 prosent for alle, men bare de første seks månedene av sykemeldingsperioden. Ved 100 prosent sykmelding blir satsen satt ned til 80 prosent etter seks måneder. Ved bruk av gradert sykmelding vil satsen forbli 100 prosent i inntil 12 måneder.

Venstre ønsker videre at arbeidsgiver får et medfinansieringsansvar gjennom hele sykeforløpet, men at satsen settes slik at den totale belastningen for arbeidsgiver ikke økes.

Skjermingsordningen for småbedrifter i sykelønnssystemet bør utvides og tilpasses den nye ordningen.

Venstre vil gjøre det dyrere å forurense og billigere å velge miljøvennlig, blant annet gjennom en raskere opptrapping av CO2-avgiften.

Venstre vil i tillegg innføre målrettede tiltak for å redusere utslippene fra de største utslippsskildene i landet.

For å sikre konkurransekraften i norsk næringsliv, vil Venstre snarest mulig slutte Norge til EUs karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM), fjerde energimarkedspakke og annen relevant lovgivning innen miljø og klima.

Venstre vil utvikle systemer for å måle og redusere de indirekte utslippene Norge bidrar til.

Vi vil derfor styrke kommunenes finansiering av klimatilpasningstiltak som flomsikring, åpne bekkeløsninger, vannsparing og grønne lunger i bebygde strøk.

Legge 1,5-gradersmålet til grunn for vår politikk.

Legge fram en klimaplan for å kutte Norges klimagassutslipp med 55 % innen 2030 og 95 % innen 2050 (sammenlignet med 1990), der det planlegges for at målene nås gjennom nasjonale tiltak.

Følge opp anbefalingen fra Klimautvalget 2050 om at klimamålene skal legge føringene for alle politikkområder.

Forlenge klimaavtalen med EU til 2040.

At Norge skal produsere mer fornybar energi, og produsere og forbruke mindre fossil energi.

Gi kommunene adgang til å ta i bruk effektive klimatiltak, som å stille krav til nullutslipp fra bygge- og anleggsplasser, innføre nullutslippssoner og stille krav om lokal energiproduksjon i nye bygg.

Gjøre det lettere å stille klimakrav i byggeprosjekter.

Innføre et forbruksbasert klimaregnskap, for å få bedre oversikt over klimagassutslipp som i dag ikke inngår i norsk klimaregnskap.

Styrke Enova og Klimasats som virkemidler for å nå klimamålene.

Ta initiativ til et samarbeid med raskt voksende økonomier for å overføre teknologi og sikre finansiering, for at disse landene ikke låser inn investeringer i fossilbaserte energisystemer og industriproduksjon.

Øke satsingen på CO2-fangst og -lagring, nasjonale virkemidler og forutsigbare støtteordninger.

Venstre vil ha nullvisjon for tap av naturmangfold.

Venstre mener at 30 %-målet må gjelde for arealer i Norge, og at dette må sikres formell vernestatus.

Venstre vil innføre en årlig statlig arealstøtte til kommuner som bidrar til å nå målene i naturavtalen ved å verne arealer som landskapsvernområder, nasjonalparker og naturreservater.

Venstre vil bevare og grunnlovsfeste allemannsretten og styrke friluftslivet.

Venstre vil innføre et forbud mot nye sjødeponier og gå mot gruvedrift på havbunnen.

Venstre vil innføre en arealavgift for nedbygging av natur og stille krav om at alle kommuner lager egne arealregnskap.

Norge må legge til rette for at aktører som ønsker det, kan få etablere kjernekraftverk som kan levere kraft til den norske energimiksen.

Venstre vil jobbe for en regulatorisk oppdatering og utvikling, slik at det norske lovverket er tilrettelagt for forsvarlig og effektiv behandling av konsesjonssøknader, og mulig etablering og drift av kjernekraft.

Derfor må vi slutte å lete etter mer olje og gass, ikke tildele nye lisenser på norsk sokkel, ikke tillate bygging av ny infrastruktur som binder oss til utslipp mot og forbi 2050, og utvikle en plan for sluttfasen av norsk petroleumsindustri.

Norge må være en internasjonal pådriver for å verne arktiske områder mot petroleumsaktivitet.

Ved nye søknader om elektrifisering skal det stilles krav om at aktørene selv stiller til veie erstatningskraft som tilsvarer det økte forbruket.

Legge til rette for produksjon av mer fornybar energi, uten at dette går på bekostning av viktige naturverdier.

Ikke tildele nye lisenser på norsk sokkel og utvikle en plan for sluttfasen av norsk petroleumsindustri.

Innføre varig vern mot petroleumsaktivitet i spesielt sårbare områder, inkludert i og ved iskantsonen, Jan Mayen, Lofoten, Vesterålen og Senja, Skagerrak, Mørefeltene, Jærkysten og kystnære områder av Finnmark.

Definere SVO-er (særlig sårbare og verdifulle områder) som petroleumsfrie områder.