Valgløfter

– Gi statsforvalterne og Sysselmesteren et tydeligere ansvar og en samordningsrolle i arbeidet med klimatilpasning.

– Bedre kvaliteten og tilgjengeligheten i det offentlige kartgrunnlaget for å forebygge skader som følge av klimaendringer.

– Videreutvikle metoden i analyser av krisescenarioer for systematisk å ta hensyn til klimaendringer i vurderinger av fremtidig risiko.

– Stille krav til økt kapasitet til reservestrøm på telenettet

– Sikre minimum 50 prosent beredskapskoordinator per kommune, som er statlig fullfinansiert. Flere kommuner kan samarbeide om beredskapskoordinator.

– Etablere regionale kurs om totalforsvar, samfunnssikkerhet og beredskap som tilbud til sentrale beredskapsressurser på lokalt og regionalt nivå, for å sikre en bredere og mer enhetlig innsikt i samfunnssikkerhet og beredskap.

– Øke statens bidrag til å kartlegge faresoner i områder som kan være utsatt for flom, ras og skred.

– Sette kommunene i stand til å levere på krav om ROS-analyser, økonomisk og kompetansemessig.

– Utvikle risiko- og sårbarhetsanalysen i fylkene (fylke-ROS) og kommunene, og bruke dem aktivt i lokalt klimatilpasningsarbeid.

– Etablere en statlig låneordning hvor kommuner og fylkeskommuner kan få rentefrie lån til uforutsette utgifter på grunn av naturskade, flom, skred eller statlige krav om naturskadeforebyggende tiltak, før statlig kompensasjon gis.

Senterpartiet mener at en større andel av ressursene som går til brann- og redning, politiet og helsevesenet må gå til de operative enhetene.

Senterpartiet vil opprettholde dagens 110-sentraler.

Senterpartiet vil opprettholde desentraliserte strukturer innenfor helse, og beholde og videreutvikle sykehus som grunnmuren i helseberedskapen.

Legevakt, vår nærmeste beredskapstjeneste, må være tilgjengelig i hele landet.

Senterpartiet vil gi PST og politiet økte ressurser til sitt etterretningsarbeid for å identifisere og håndtere sammensatte trusler, også ved kritisk infrastruktur på sokkelen.

– Prøve ut nye samarbeidsformer mellom nødetatene i distriktsområder. Formålet er å styrke den samlede beredskapen i områder med store avstander og liten befolkning.

– Sikre tilgang på bensin og diesel for nødetatene, uavhengig av strømtilgang, og gjeninnføre desentralisert beredskapslager for bensin og diesel.

– Opprettholde satsingene på Kystvakten og redningshelikoptrene.

– At luftambulanse og øvrige beredskapstjenester skal være et offentlig ansvar og drives i offentlig/ideell regi.

– Fastsatt forpliktende og forutsigbare responstider for hver av nødetatene. Responstid skal måles på kommune- eller kommunedelnivå.

– At nødetatenes operasjonssentraler skal ha nødvendig lokalkunnskap for å arbeide effektivt. Det er spesielt viktig å sikre kunnskap om lokal geografi og nødvendige språkferdigheter, særlig i samiske områder.

– Øke tilskuddet til de frivillige organisasjonene, og gi frivillige beredskapsorganisasjoner i hele landet et løft.

– Gi avgiftsfritak for kjøretøy og utstyr for frivillige redningstjenester.

– Dekke frivillige beredskapsorganisasjoners kostnader til nødnett.

– Kompensere arbeidsgivere som må avstå personell til øvelser, redningsaksjoner og annen samfunnsberedskap.

– Støtte nasjonale organisasjoner som yter omsorgsberedskap i krisesituasjoner.

– Sikre god beredskap til sjøs i hele landet gjennom å øke det offentlige tilskuddet til Redningsselskapet.

– Sikre godt samarbeid med Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, og at disse er inkludert i lokale, regionale og nasjonale beredskapsplaner.

– Videreutvikle og styrke samarbeidet i Norden innenfor områder som redningstjeneste, beredskap, smittevernutstyr og medisiner.

Senterpartiet mener at næringslivet må inkluderes i beredskapsarbeid på alle nivå.

Næringslivet skal inkluderes i de kommunale beredskapsrådene.

– Styrke norsk farmasøytisk industri for å redusere avhengigheten av utenlandske leveranser.

– Opprette tilskuddsordninger hvor næringsliv og privatpersoner får støtte til innkjøp av større beredskapsverktøy, som aggregater og drivstoff, som kan kollektivt benyttes i påkrevde situasjoner.

– Etablere beredskapslager for nødvendige matvarer i regi av dagligvarekjedene.

– Vurdere en ordning der de store aktørene i dagligvarebransjen pålegges å ha lager og distribusjon i alle våre fem landdeler.

– Opprettholde strukturen i Sivilforsvaret.

– Fortsatte styrkeoppbyggingen i Sivilforsvaret til 12 000 tjenestepliktige.

– Stimulere til nasjonale og regionale næringsprogrammer som Grønt industriløft og grønne næringsetableringer.

– Kartlegge hvordan utslippene fra Norges 50 største punktutslipp kan reduseres.

– Ta i bruk differansekontrakter for å stimulere til ny teknologi hvor industrien har sine største punktutslipp av klimagasser.

– Vurdere kritisk hvilke deler av EUs samarbeid på klimaområdet som tjener norske interesser å delta i.

– Øke klimainvesteringsfondets kapitalbase for å gi verdiskaping og utslippskutt i utviklingsland.

– Videreføre og øke støtten til solkraft, jordvarme og fjernvarme til nye bygg og boliger.

– At støtteordningene for alternative energikilder også skal være tilgjengelige for kultur- og idrettsanlegg.

– Forenkle søknadsprosessene og bedre støtteordningene for å gi enkeltpersoner, landbruk og lokalsamfunn en stimulans til å satse på solceller, mini- og mikrokraftverk, gårdsvindmøller, deling av strøm og reduksjon av utslipp.

– Utvikle langsiktige virkemidler i skatte- og avgiftssystemet slik at resirkulerte råvarer og sirkulære produkter blir konkurransedyktige.

– At Regjeringen inkluderer rapportering på sirkulær omstilling i grønn bok i statsbudsjettet, på linje med klimastatus.

– Tilrettelegge for økt gjenbruk gjennom økonomiske stimuli og regulatoriske tiltak.

– Innføre avgift på klær og tekstiler med høyt plastinnhold.

– Redusere moms på reparasjon, gjenbruk og utlede av klær og utstyr.